Episode 59: Mind the gap

Psykopoden

MP3•Pagina principale dell'episodio

28:24

In our second installment of the Small Business Starter Kit series - we’re tackling a topic that’s sometimes tricky, sometimes confusing, but ever-present: taxes. Hosts Austin and Jannese have an insightful conversation with entrepreneur Isabella Rosal who started 7th Sky Ventures , an exporter and distributor of craft spirits, beer, and wine. Having lived and worked in two different countries and started a company in a heavily-regulated field, Isabella is no stranger to navigating the paperwork-laden and jargon-infused maze of properly understanding taxes for a newly formed small business. Join us as she shares her story and provides valuable insight into how to tackle your business’ taxes - so they don’t tackle you. Learn more about how QuickBooks can help you grow your business: QuickBooks.com See omnystudio.com/listener for privacy information.…

circa un anno fa

Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.

For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.
Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet. Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi.

Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ for lydfil, episode 59

68 episodi

#Utdanning #Jan Ivar Røssberg #Psykiatri #Vitenskap #Medisin

Episode 59: Mind the gap

Psykopoden

47 subscribers

published circa un anno fa

MP3•Pagina principale dell'episodio

Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.

Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ for lydfil, episode 59

68 episodi

#Utdanning #Jan Ivar Røssberg #Psykiatri #Vitenskap #Medisin

Tutti gli episodi

1
Episode 67: Psykoterapi med hester

17 hours fa

—

Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i større grad følger opp hele behandlingsforløpet. Terapi med hest kan brukes som enkeltstående behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Den kan gjennomføres med basis i ulike behandlingsretninger som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. I denne episoden har vi invitert Norunn Kogstad til Psykopoden. Norunn er ph.d.-kandidat ved NTNU, spesialist i voksenpsykiatri og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi. Hun holder på med et ph.d.-prosjekt knyttet til psykodynamisk orientert hesteterapi. I denne episoden får du høre om hvordan en manualisert psykodynamisk orientert terapi med hest kan gis som et tillegg til annen behandling for ungdom med personlighetsforstyrrelser. Hun forteller at hensikten med terapi med hest er å komme raskt og trygt inn på temaer som er viktige for den enkelte ungdom. Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 67…

1
Episode 66: Personlighetsforstyrrelser hos unge

12 giorni fa

—

Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger. Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene innebærer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert før ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig. I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Østfold. I ph.d.-prosjektet ser hun på nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom. Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfølelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Ved å vurdere alvorlighetsgraden av vansker på disse områdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom. I denne episoden får vi høre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og søkelys på alvorlighetsutfall og funksjonsnivå kan være et bidrag til bedre hjelp for den enkelte. Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 66…

1
Episode 65: Bipolare lidelser

5 weeks fa

—

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, såkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene. I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har møtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen. I episoden får du høre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder går Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du får høre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan være så alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt. Siv Hege forteller også om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det går med personer med bipolar lidelse over tid. Tekstalternativ for lydfil, episode 65…

1
Episode 64: Schizofreni og psykoser hos barn og unge

6 weeks fa

—

Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsårene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser både for dem som rammes og familiene rundt. Sykdomsstarten er ofte mer snikende hos barn og unge enn hos voksne. Både følelsesmessig, sosial og faglig utvikling rammes sterkt. Tilstandene trenger derfor en annen tilnærming enn den vi ser ved schizofreni og psykoser hos voksne. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Anne Margrethe Myhre som gjest. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Anne M. Myhre har lang klinisk erfaring og forskningserfaring med dette temaet. I episoden kan du høre om hva de vanligste symptomene er og hva som er den best mulige behandlingen. Anne M. Myhre forteller hvordan behandlingen må tilpasses barnets utviklingsnivå. Det er viktig å ha fokus på både medisinsk behandling og psykososial støtte for å fremme sosial tilpasning og emosjonell utvikling. Videre forteller hun om hvordan psykoseutviklingen er annerledes for barn og unge sammenlignet med voksne som utvikler lidelsen. Tekstalternativ for lydfil, episode 64…

1
Episode 63: Ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser

40 weeks fa

—

I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser. Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en årrekke forsket på personlighetsforstyrrelser. Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnærming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved å kombinere vurdering av både personlighetsfungering og spesifikke trekk. Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfølelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nære forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngåelse av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til å være manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang). Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forståelse av de underliggende problemene som fører til personlighetsforstyrrelser. Hør Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden Tekstalternativ for lydfil, episode 63…

1
Episode 62: Kognitiv terapi og selvfølelse

42 weeks fa

—

Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan påvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser. Symptomer på lav selvfølelse kan være at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, føler at det bare er et spørsmål om tid før du blir avslørt som ikke god nok og gruer deg mye før du skal gjøre eller si noe som andre kan mene noe om. Selvverdi og selvfølelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfølelse tenkes å utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfølelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig på dette kan du høre mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Vi har fått med oss en gjest som er ekspert på både kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange år med kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering på prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser. Tekstalternativ for lydfil, episode 62…

1
Episode 61: Psykisk helse hos kvinner i fengsel

45 weeks fa

—

Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel? I denne episoden har vi fått med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til å fortelle mer om dette. Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer. Den psykiske helsen hos de innsatte har vært et stort tema i mange år. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er større enn i befolkningen ellers. I de fleste fengsler er det den ordinære helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder. Hør mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 61…

1
Episode 60: Persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien

47 weeks fa

—

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien. I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til å velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjøre for å få til dette. Både oppstart og avslutning av et legemiddel undersøker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker. Vi tar også med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for både effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersøkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen påvirke hva vi bør foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika. Genetisk undersøkelse av CYP-enzymer har vært tilgjengelige i en del år, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fører sannsynligvis til at noen pasienter får dårlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vært unngått. I denne episoden kan du høre mer om dette og andre måter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg særlig mot de av våre lyttere med en helsefaglig bakgrunn. Tekstalternativ for lydfil, episode 60…

1
Episode 59: Mind the gap

1 year fa

—

Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er en sårbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prøver å få til en så fin overgang som mulig. Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen. For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen. Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet. Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi. Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 59…

1
Episode 58: Sosial kognisjon

1 year fa

—

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en årrekke. Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om våre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke følelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare å fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon. Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, på gruppenivå, kan ha en reduksjon i nivået av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er på samme nivå hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vært syke over lengre tid. Dette har vist seg å være så viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene. I denne episoden kan du høre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon. Tekstalternativ for lydfil, episode 58…

1
Episode 57: Metakognitiv terapi - hva er det?

1 year fa

—

I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du høre mer om metakognitiv terapi eller MCT. Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke så opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser. I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bøker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vært spesielt opptatt av MCT. Hva er det MCT innebærer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du på kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebærer kan du høre mer om det i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 57…

1
Episode 56: Krisepakke

1 year fa

—

Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan være mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv er lettere å håndtere enn den underliggende psykiske smerten. Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke på lange innleggelser på en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjør pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fører også til slitasje også på personalet, som ønsker å hjelpe. Akuttpsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk på en eksemplarisk måte i en strukturert behandlingstilnærming med navnet «Krisepakke». Det handler om først å avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. Så lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse. Ordningen har vært til stor hjelp for både pasienter, som får bedre hjelp, og personalet, som føler at de gjør en bedre jobb. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og førsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til å forklare mer om Krisepakke. Du får høre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer. Tekstalternativ til lydopptak, episode 56…

1
Episode 55: ECT i behandlingen av psykiske lidelser

1 year fa

—

I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som på fagspråket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), på folkemunne kalt elektrosjokk. Få behandlinger vekker så mye følelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket være filmer som f.eks. Gjøkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles? I denne episoden har vi invitert Magritt Skjølsvold Ræder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert på ECT. Du får høre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har. Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert på medisiner eller annen behandling, og primært til pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Overlege Ræder forteller hvordan behandlingen nå gis på en skånsom måte med få bivirkninger sammenlignet med tidligere. Ræder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller også om hvordan behandlingen virker. Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som får ECT-behandling blir fulgt nøye opp under behandlingen, og det gjøres nå et stort arbeid med å kartlegge pasientenes opplevelser, få oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge. Lurer du på mer om hva ECT innebærer, lytt til denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ til lydopptak, episode 55…

1
Episode 54: Immunologi og psykiske lidelser

2 years fa

—

Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om. Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med førsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad på dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med på en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus på immunologi og psykiske lidelser. Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhøyete tegn på infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser øker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier støtter også opp under sammenhengen. Dette har ført til at man nå tester ut legemidler som påvirker immunsystemet vårt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet om lovende pågående studier med de immundempende legemiddelene Rituximab (for schizofreni) og Prednisolon. Resultatene av disse studiene vil komme i nær framtid. Hør mer i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ til lydopptak, episode 54…

1
Episode 53: Rusutløst psykose - en diagnose klar for historiens skraphaug?

2 years fa